Veeeldig lenge siden jeg har fått skrevet noe, ikke bra.. Tiden går så alt for fort, og det er mye som skal gjøres med dyr på gården!! I november var det klart for parring og damene ble delt inn i 3 grupper, en som ikke skulle parres og to grupper med hver sin kjekke herremann. En lys og en grå vær var klare til jobb!! Det var full rulle, krangling, stanging og nedriving av gjerder for å komme inn til de andre damene enn de som de hadde fått tildelt.. Men det roet seg etterhvert, heldigvis!

Og så var det bare å telle dager, ca 144 dager skulle det gå til lamming startet! Vi var veldig spente på om alle hadde blitt parret og hvordan vår første lamming skulle gå! Og i midten av april fødte sjefen vår Ulla Britt to flotte lam, en vær og en søye. Begge ble født ute og vi fikk loset de inn til lammebingene som sto klare og ventet!

Og så kom de litt etter litt, vi kjørte skift med 3-timers intervaller, men rakk ikke alltid å få med oss fødselen for det! Men stort sett fikk vi det med oss:-) Litt startproblemer med å finne spener i all ulla, men det løste seg fint etterhvert! Det gjelder å ha tålmodighet og ikke mase for mye, det meste ordner de opp i selv!

Det ble livatt i fjøset etterhvert, hektisk og utrolig koselig!

Vi hadde stort sett en god lamming, en dødfødt og to som trengte drahjelp! Ikke minst var det godt å få hjelp av gode sauevenner som hadde vært med en runde eller to fra før!! Det er en bratt læringskurve å ha lamming for første gang! Men litt etter litt ble vi klare, og etter 3 uker hadde vi 22 lam. Stort sett tvillinger, et par enebarn ble det. Og så fikk de komme ut i innhengningen rundt fjøset.

Her kunne jeg sitte i timesvis og se på alle sprell de fant på, og kose masse!!

I mars tok jeg klippekurs på Ås, og jeg hadde store forhåpninger om å klare å klippe de 20 sauene våre selv. Proffklipperen kom for å sette meg i gang og friske opp litt kunnskap, samt klippe noen for meg. Så var det bare å klippe i vei! Men, dette er tungt arbeid og myyye ull som skal av. Jeg svettet og sleit, og brukte veldig lang tid. Da det var 5 igjen kom Caroline tilbake og reddet meg før ryggen gikk av i to…

Det var rart se damene uten helårsulla, de ser mer ut som geiter med tynne kropper, store hoder og horn nå! Liker de bedre med ull!! Men det er godt for de å slippe å pese og svette nå..

Etter noen beiterunder rundt husknutene, både frittgående og inngjerdet.., så var skogsbeitet klart for inntog! Det var rart å slippe de opp der med de små lammene, hvordan skulle dette gå, klarte de seg alene, kom gaupa, reven?? Litt «hønemor» har man blitt, så det blir noen turer opp hver dag for å følge med. Men heldigvis ser alt ut til å gå bra der oppe!

Så nå er det litt roligere dager en liten stund, kornet er endelig i jorda, sauene på beitet osv. Men arbeidsledig blir man ikke! Og innimellom sniker jeg meg opp i skogen og sitter med krølledamene og de flotte lammene deres, slapper godt av sammen med de der oppe og det virker som de også slapper godt av når jeg sitter der. Da sover de tungt, snorker og drømmer:-) Kos på høyt plan!